Home
Om forfatteren
Utførte reperasjoner
Kontakt
Bilder fra utstillinger og reiser Linker
Utstillinger



På denne sida vil jeg dele erfaringer og komme med råd og vink angående valg av anlegg, teknisk drift og vedlikehold av flisfyringsanlegg i størrelsen inntil 1000 kW. Jeg vil også vise eksempler på løysning av driftsproblemer, reparasjoner og feilsøkning samt hvordan du kan bedre driftsstabiliteten og lønnsomheta med å bygge hele flissiloen som ei "flistørke" drevet av spillvarmen fra fyrrom, solvarme og varme fra pipa. Omfanget av emner som blir omtalt begrenser seg til det jeg personlig har erfart og utført og som jeg kan dokumentere resultatet av med bilder og tegninger.
   

Ivar HeggelundForfatteren fikk en god porsjon profesjonelt svensk skogsdrift inn med morsmelka. Det var fordi en bror og 4 naboer jobbet med skogsarbeid i Sverige på 1950-tallet. Det var derfor mye skogsprat i hjemmet, og noen fremmede redskaper å leke med. Som 15 åring begynte jeg i jobb som skogstaksatorassistent i Målselvskogene, sammen med Olav Dahle. Deretter med logistikk i form av tidsstudieforsøk med kapping av ”kubb” i forskjellige lengder før framkjøring. I tillegg diverse planteskole- og skogsarbeid. Senere gikk jeg på Foldsæ landbruksskole (Telemark) som var orientert mot skogsdrift som bierverv.

 

Jeg har 35 års erfaring med egen skogsdrift, som til å begynne med var basert på selvbyde maskiner og utstyr, og sida 2000 med egen hogstmaskin og lassbærer. Interessen for flisfyringsteknikk startet i 1967 da jeg delte hybel med en mann som hadde jobbet hos danske JUSTSEN som da var i ferd med å startet produksjon av biovarmeanlegg. Spesielt de siste 35 år har jeg vært interessert i å se på bioanlegg hos utstillere på Elmia Wood og Nolia i Sverige.

 

Forberedte bygging av mitt eget flisfyringsanlegg i 1988. Samme år bygde broren min et flisfyringsanlegg med tilhørende flissilo (jordsilo) i nabobygda, Sørkjosen. Jeg måtte da fordype meg i emnet for å parere hans økende kunnskaper og erfaringer og jeg planla å bygge min egen flisfyring hjemme. Interessen og kunnskapen er senere vedlikeholdt ved besøk på messene i Herning, Umeå og Jönköping, siden 1975. Fra 2009 til 2014 har jeg vært operatør og reparatør ved et 950 kW flisfyringsanlegg.

 

Kilde til kunnskap om flisfyringsanlegg har først og fremst vært utstillere på messer i Sverige hvor jeg har lyttet til og deltatt i diskusjoner med folk som har mye erfaring og kunnskap om emnet og om skogsindustri generelt. Etter disse besøkene har jeg kommet hjem med mange fagtidsskrift, brosjyrer og bøker om emnet.

 

Mye lærdom og teknisk erfaring har jeg fått gjennom egne konstruksjoner og selvbygging av maskiner og produksjonslinjer innen skogsdrift, potetproduksjon, eggproduksjon, automasjonstavler for fryseskip (Heggelund elektro) og konstruksjon og bygging av elektronisk audioutstyr. Videre diverse skogsrelaterte ting som blant annet "reverse osmosis machine" for avvatning av bjørkesevje til bjørkesirup framstilling. Videre har jeg jobbet for Fylkesmannen med selvutviklet oppvinnings utstyr for riving av utrangerte reingjerder og med traséoppmerkning for nye reingjerder på Finnmarksvidda. Se noen selvbygg her: Teknisk virtuelt Gårdsmuseum

 

 

 

I våre naboland hvor skogbruk er ei viktig næring blir det enorme mengder med treavfall i form av flis fra høvlerier, sag og annen treindustri. Fra først å være et avfallsproblem ble det etter hvert utviklet fyringsanlegg for å nyttiggjøre flis til material-tørking og oppvarming. Dette er flis av høg kvalitet med hensyn til fukt, kvist og stikker. Høvelflis med 12 -15 % fuktighet (snekkerivirke) er jevngod med trepellets av samme tørrhet. På en måte kan en si at denne flisa er gratis fordi den oftest blir blåst rett fra sponavsuget og inn i flissiloen. I den seinere tid er det imidlertid blitt rift også om denne flisa som strø til husdyr.

 

 


 

Nominell effekt X
Produsenten oppgir en såkalt nominell effekt.
Det er effekten som kan tas ut av anlegget med en angitt fuktighet på brenselet og til en angitt røykgasstemeratur.

For å kunne ta ut den angitte effekten er en avhengig av at kunden kan levere stor nok mengde vann med lav nok temperatur til å "kjøle ned fyrkjelen" tilsvarende nominell effekt.

De fyringsanleggene som er utviklet langs denne linjen er lette kompakte, billige?, og ved hjelp av moderne teknikk som vannkjølte brennere, frekvensomformere (til vifter og mateskruer) og lambda-regulering av O2 innholdet i røykgassen er virkningsgraden blitt akseptabelt god.
De kan brukes til anlegg for å selge varmeenergi, men da må en vite hva en skal bruke!