Gardsmuseum2

Virtuelt Teknisk Gårdsmuséum, selvbygde maskiner og verktøy HOME Fra 1979 har drifta på 76/2 vært basert på mest heimlagde redskaper i potetproduksjon, grønnsaker, egg, skogsdrift og bioenergi. Ei tid hadde jeg ryddet og kastet selvbygde redskaper og ting som jeg hadde brukt mye tid på å utvikle. Jeg kom da på tanken om å ta bilde av konstruksjonene før de gikk på fyllinga. Mye hadde ligget i gresset og rustet i opptil 30 år, men den tid de var i bruk var det det meste lakkert og så ikke så verst ut. Noen konstruksjoner var det også tatt bilder av mens de var i bruk. Klikk på bildene for mer info. Sida er gammel og ikke alle linker virker. For privat bruk
"Krontappen" i selvbyggeriet var disse 3 selvutviklede innretninger for å skjære ut maskin-deler av stålplater. Disse inretningene kunne skjære rett, i sirkler og etter sjablonger. Det er disse 3 riggene som er brukt for å føre skjærebrenneren under forming av deler til konstruksjonene nedenfor. 2 av riggene, rett og sirkel, er fremdeles i bruk 2010. Pantografen, som skjærer etter maler, er ikke avbildet.

Med å klippe ut en "mal" av gulvbelegg e.l. kunne en skjære ut kompliserte figurer i inntil 50 mm stålplate	Med denne dreieskiven kunne en skjære ut sirkler og hull i alle størrelser

Innretning for å skjære rette kutt inntil 90 cm	Del til Mb-trac kløtsj skjært ut og funket.

Selvbygde løsninger for byggevirksomhet, bjørkeved og biobrensel.

	Selvbygd elektro-hydraulisk vedmaskin, 1981. VIDEO Konstuksjonen var forut for sin tid med hydraulisk mateband, helhydraulisk drift med elektriske ventiler, automatisk klyverstart og lengdemåling ved bruk av fotoceller, automatisk regulering av slaglengda på klyvsylinderen etter innstilt lengde på kubben, passiv "ekstra-kraftsylinder", 14 tonn) som kunne kobles inn elektrisk ved behov. Maskinen kunne drives med olje fra skogsmaskin eller aggregat. Det var derfor ikke nødvendig med kraftoverførings aksel fra traktor. Sist brukt i 2009 da jeg måtte gå over til EU merket vedmaskin på grunn av innleid arbeidskraft.
	Intregert flistørke i forrådssilo, første i sitt slag? Flissilotørka er basert på spillvarmen fra fyrrommet (10- til 20 kW på en kald dag). En planlagt varmeveksler på pipa kunne ikke monteres på grunn av at det ble bygd et annet anlegg enn det som først var planlagt. Det valgte anlegget hadde for liten takhøyde. Tørka ble prefabrikkert hjemme i Rotsund og senere flyttet og satt i drift i 2010. Den hindrer sammenfrysning av flisa (til klumper) og senker fuktinnholdet. Eneste driftsutgift er vifta som utgjør 2,3 kW (minus ventilasjonsvifta 700W) = 1,6 kW. Tørka reduserte "frossen-flis problemet" fra helt uhandterlig til 0.
	Selvbygd hydraulisk bergingsvinsj for skogsmaskin (lassbærer) Beregnet for å hjelpe skogsmaskinen opp bratte lier og andre hindringer og for berging av fastkjørt maskin. Vinsja er flatbygd og ligger mellom rammebjelkene på lassbæreren og stjeler derfor ikke plass fra lasset. Ca 8 tonn trekkraft + kasteblokk (= 16 tonn). Den er ennå i bruk i 2017.
	Selvbygd skrueklyver Min første større selvbygde skogsdrift- relaterte konstruksjon. Bare selve skruen var ferdig kjøpt som del i fra Sverige. 1,5 hk 3-fase elektromotor. Klyveren eksisterer ennå, men er ikke i bruk.
	Selvbygd vedmaskin 1975 Ble tatt i bruk på 70 tallet og ble påbygget og videreutviklet de første årene. Virket greit og liknet på de maskinene som var på markedet i den tida. Tranportøren var den samme som til potetopptakeren og hadde hydraulisk motor og i dette tilfelle montert på en egen vogn.
	Selvbygd vinsj med mopedmotor Bygget på meier for å slepes etter snøskuter. Belegges fast i et tre og vinsjer stokkene fram til skutersleden. Ble brukt 2 vintre, men hadde for liten trekkkraft, kanskje 250 kg. Senere ble den kraftig ombygget og motoren byttet til en skutermotor, og vinsja ble da meget effektiv med ca 3 tonn trekkkraft. Den nye versjonen var i bruk til ca 1999. Vinsja ble da demontert og ombygd.
	Vinsja ovenfor ble ombygget og motoren byttet til en skutermotor.Den ble da meget effektiv med ca 3 tonn trekkkraft. Den hadde mejer for å kunne slepes etter skuter, eller slepe skuteren opp bratte bakker. Den nye versjonen var i bruk til ca 1999. Vinsja ble da demontert og delene brukt til andre ting.
	Selvbygd skogshenger med drift fra veiavhengig kraftuttak på SAME TAURUS 60 traktor Hengeren fikk framdrift fra det veg-avhengige kraftuttaket på traktoren (Same Taurus 60), via en "1:11 mellom- gearkasse" til en "2 speed" Volvo lastebil bakaksel. Krantoppen var kjøpt brukt. Det var en type beregnet for montasje over traktortaket. Hengeren var i bruk ca 6 år på 90 tallet, brukes litt ennå.
	Selvbygd stokkestativ med "gummivalser" for tunge stokker. Bjørkestrangene ble løftet opp på stativet med kran. Bilhjulene absorberte ujevnheter i stokkene på en utmerket måte og bevirket at de ble lett å dra de inn på matebandet på saga. Har vært brukt de siste 30 år, ennå idag
Bilde mangler	Selvbygd lunnevinsj for lassbærer. Her ble det brukt noen deler fra ei havarert traktorvinsj, men påmontert hydraulikkmotor og kasteblokk oppe på førerhustaket.
	Fra år 2000 har jeg i tillegg brukt en del tyngre, innkjøpt, brukt utstyr som en hogsmaskin ØSA 260, 2 Rotne lassbærere og en 7.5 tonns lastebil. Dette er den gamle lassbæreren ROTTNE BLONDIN som skal krysse Oksfjordelva. Som tillegsutstyr hadde den ovenfor omtalte selvbygde bergingsvinsj og lunnevinsj.

	Ombygging av flistransporten ved anlegget til Nord-Troms Bioenergi A/S i Nordreisa I grove trekk har ombyggingen bestått i å flytte sensorene ut av fallsjaktene, beskytte strålen mot kvister ved hjelp av skjermer eller rør, samt montere roterende "rensefingre" på skrueakslingene. Denne ombyggingen er gjort i 4 fallskjakter og har redusert flis-alarmene fra opptil 3 i timen til etter hvert omtrent 2-3 i året.
	Flissilotørke basert på spillvarmen fra fyrrommet (10-20 kW på en kald dag). En planlagt varmeveksler på pipa kunne ikke monteres på grunn av at det ble bygd et annet anlegg enn det som først var planlagt. Det valgte anlegget hadde for liten takhøyde. Tørka ble prefabrikkert hjemme i Rotsund og senere montert og satt i drift i 2010. Den hindrer sammenfrysning av flisa (til klumper) og senker fuktinnholdet i flisa. Eneste driftsutgift er vifta som utgjør 2,3 kW (minus ventilasjonsvifta 700W) = 1,6 kW. Tørka reduserte "frossen-flis problemet" 3-10 stopp i døgnet til 0.
	Stolpeborr for drill. Brukt til å fundamentere stolpebygg som tak over sag, carport o.l. SE MER HER
	Selvbygd byggningssag. Er ennå i bruk. Har vært brukt til bygging av 25 bolighus i Målselv, Skjervøy og mest i Nordreisa.
	Rester av kraftig sag 7 kW elektrisk motor. Var bruk til å klyve grove planker fram til 1998. Planer om restaurering av denne saga.
	Rester av minisagbruk for motorsag, brukt 2 år. Dette var bygd på samme måte som de som kan kjøpes på markedet. Fungerte helt fint, men motorsaga burde vært mye kraftigere.
Produksjonslinje for matpotet Opplegg: Traktor, Same Taurus 60 og det øvrige var selvbygd strengelegger, steinplukker, potetsetter, 2-rads potetopptaker, potetsorterer, vekt og potetlager. Utkjøring med varevogn, hovedsakelig til Tromsø.
	Selvbygd 2-rads potetopptaker/ steiplukker/ strengelegger. Effektiv opptaker som samlet potetene i 500 kg kasser framme på lasteapparatet. 2-3 personer plukket ureinheter fra sorterbordet på siden av traktoren. Opptakeren hadde opptaksbelte, risbelte (falle gjennom), samlebelte (tverrstilt), tottebelte, sorterbelte og 2 risvalser. Ved å bruke bare de 2 første beltene var det en uhyre effektiv steinplukker som la steinene i hjulsporet. De fleste av modulene forefinnes ennå, men maskinen har ikke vært brukt i senere tid.
	Samme redskap brukt som steinplukker/ strengelegger, samlet stein fra 2 rader og la dem i høyre kjørespor. Da er risbelte, sorterbelte og tottebelte tatt bort. Eksisterer ennå i litt demontert form. Idéer til konstruksjonene ble blant annet hentet på messa i Herning i Danmark. Noen deler som tottebelte og en del andre belter ble bestilt etter mål fra produsenter i Nederland og flere.
	Bed-plog. Markerer kjørespor og seng for steinplukker, potetsetter og opptaker. (ikke avbildet)
	Selvbygd 2-rads automatisk potetsetter. Med gjødselapparat, 2 gummiband med setteskåler og 3 hyppeploger.
	Selvbygd potetsorterings anlegg med kassetipp, transportband, sorterbord og 2 stk automatisk vekt for 25 kg sekker og 10 kg poser.

	Selvbygd hydraulisk tippegaffel for 500 kg potetkasser. Snurret kassene rundt 180 grader for tømming begge veier
Selvbygd utstyr for riving og oppvinding av reingjerder
	Selvbygd spesialvogn for oppvinsjing av utrangerte reingjerder. Vogna var designet for å oppfylle (eller omgå) kravet om "forbud mot motorisert ferdsel" i verneområder. Det var imidlertid lov å bruke motorisert vinsj til å vinne opp strengen. Vogna ble bygget slik at den fikk framdrift gjennom å vinsje seg framover etter gjerde-strengene. Gjerdestolpene ble lastet opp på midten av vogna og lagt av i passe stabler for senere avhenting med snøskuter. Stolpene ble brukt til brensel på Statens fjellstuer. Oppdragsgiver i 1989- 1991 var Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelinga. Vogna tjente også som sovetelt og hadde hengekøye montert under taket. Motoren var fra en snøskuter og den samme som var brukt på tidligere omtalt skogsvinsj. Vogna er nå demontert.
	Utflyving av reingjerder på Finnmarkvidda Jeg har i 7 somre, på 90 tallet, planlagt eller vært medansvarlig for logistikken for utflyving av gjerdemateriell til reingjerdene mellom Kautokeino og kysten. Entreprenør var Steinar Kåsen, Burfjord. Forskjellige helikopter selskap var innleid fra år til år. Traseene ble oppmålt og merket av Per Bæhr, Kautkeino og meg.
	Botaniske ruteanalyser på Jávreoaivvit i 1989. Har reinbeiting påvirkning på bestanden av sibirkoll? Riving av "Botanikergjerde"


Utstyr for produksjon av bjørkesirup
	Video om framstilling av bjørkesirup på Gnr. 76/2 NY 2016 ! https://www.youtube.com/watch?v=uJHtfif57dQ
	Reverse osmosis filter, for å fjerne inntil 70% av vannet fra bjørkesevjen. Delene ble kjøpt fra Canada, koblingsjema lå på internett LES MER

Selvbygd audio utstyr
	Selvbygd superlett portabelt elektronisk orgel. Brukt til ca. 700 spilleoppdrag mellom Bardu og Alta, opptil 84 oppdrag i året, i bruk til i 1986. Klangmessig var det svært vellykket. Hadde analog komp, men ingen midi.
	Selvbygd transistor sangforsterker 70 W, bygd etter koblingskjemaet til SHURE. Tre kjente artister har også sunget gjennom denne: Al Bishop (mange ganger etter 1968), Harry Brandelius (Skjervøy Maritim Hotell) og Ivar Ruste (Skjervøy Maritim Hotell).
	Høgtalerkasser, 8-10 stk gjennom årene. Høgtalerelementene ble kjøpt fra Wilmslow Audio i London og seinere fra Monacor, Norge. Merkene var Altec Lansing, Fane, Celestion og Monacor. Beslag til kassene fra samme. Så bra ut, men ble mye brukt og til slutt utslitt.
	Rester av selvbygget elektrisk "alt-mandolin". Den hadde et avansert mikrofonsystem uten spoler for å få med de høyeste overtonene, og separat forforsterker for hvert strengpar. Svært god lyd, men lite brukt. Det ble bygget 2 akustiske mandoliner som ble brukt litt av og til, blandt annet som HER:
	Hjemmebygd akustisk mandolin. 2 ble bygd, en solgt. Bare stemmeskruene, strengene og gripbrettet ble kjøpt. Sarg og hals ble sagd ut og snekret fra favneved av bjørk, lokket var av gran.
	Hjemmebygd orgel til stuebruk med selvbygd "Leslie". Leslien var bygget av isopor med reflektorplate av 1mm finer. Motoren var tatt fra en bandopptaker. Fungerte godt. Kassen var finert med palisander finer.
	Det ble bygd 2 el-gitarer, brukt på spilleoppdrag i Oslo, Telemark og litt i Troms. Både hjemmelagde og kjøpte mikrofoner. Ingen i bruk lengre. I tillegg hadde jeg kurs i el-gitarbygging ved Foldsæ landbruksskole (1966) der 5 av medelevene bygde sine egne gitarer. Mikrofoner og hals ble kjøpt ferdig.
	Forsterker 2 x 140W, 12 slike ble bygd, noen ble solgt.
	Forsterker 800W med 6 x 120 W, 6 kanaler og elektronisk delefilter. Lite brukt fordi racken ble for tung å bære
	Diverse gitarforsterkere fra 70 til 140 W ca 5 stk, 1 solgt, bare en i bruk. Fuzz, klang og equalizer.

	Selvbygd strømforsyning til laboratorie bruk