• Alle nordiske treslag er likeverdige i brennverdi pr. kg/ tørrstoff !!!  Forskjellen ligger i forholdet mellom luft/ plantevev (densitet) i veden og innholdet av treoljer, tjære, kvae, sukker o. l.

• Alle Nordiske treslag har samme likevektsfuktighet, med ett unntak: gråor, (older), som har en bedre (lavere) fuktighet enn de andre.

Der det dyrkes energiskog spesielt for å bruke som flis til biovarme er det salix-artene som foretrekkes her i Skandinavia. Det vil si selje, pil og de mange andre vierartene. Slik "energiskog" blir høstet med spesielle høstemaskiner.

God flis vokser ikke på trær!
Den gode flisa kommer fra sagbruks-, høvleri- og snekkerimaskiner som bearbeider tørket virke. Den inneholder lite bark, har lav fuktighet og inneholder sjelden kvister og stikker. Dersom fuktigheta er lik pellets, (8-12 %) er 1kg høvelflis likeverdig med 1 kg pellets i brennverdi. De tallmessig fleste anlegg i Norden er bygget for slik flis og i tilknytning til sag og trebearbeidingsbedrifter.
Når det i "brenner-brosjyren" står at brenneren kan brukes til ”pellets og flis” er det denne flisa det menes. Med skogsflis, som normalt er mye råere enn 25% fuktighet vil brenneren kanskje bare klare halve effekten før forbrenninga blir ufullstendig.

Skogstrær i nord

Selje og andre vierarter.

Selje har bra densitet og brenner med rein flamme og lite gnister.

 ”Gammelselje” blir av mange gamle folk regnet som å være bedre brensel enn bjørk. I det daglige skiller de færreste mellom arten selje og de forskjellige vierartene som her i nord blir like storvokste som selje. Det er for eksempel setervier, svartvier og istervier.

Rein flamme: Når det i gamle dager ble kokt heimbrent i Reisadalskogene ble det brukt selje til å fyre oppunder heimbrents-apparatet med. Det var for at ikke lensmannen skulle oppdage røyken. (Kilde: "gammelfeieren").

Selje og vier kan være leie å flise fordi de seige kvistene lett vikler seg inn i maskineriet på grunn av at virket er hardt og har stor strekkfasthet.

Gråor, older (Alnus incana)

Når jeg hørte at det skulle bygges "flisanlegg i nord" var den første tanken som slo meg "OLDER- EUREKA"! Endelig kan en nyttiggjøre seg gråorbestanden til et fornuftig formål. Det står ofte store fine trær i elvedalene nordpå og de er lett tilgjengelig fordi older ikke lenger er særlig etterspurt til annen bruk og derfor blir stående igjen. I gamle dager ble den en del brukt til skur. Den har logistikkmessige fortrinn som at den er lett å komme til, billig å flise, gir lite stikk og kvist i flisa (kort, sprøtt virke). En annen positiv egenskap med gråor er at det er det treslaget i Norden som har lavest likevektsfuktighet. De øvrige treslag er omtrent likeverdige, men på et dårligere (høgere) fuktighets nivå enn gråor.

Gråor har lav densitet, ca 5 % lavere enn hos gran. I et flisfyringsanlegg har det liten betydning, fordi brenselskruen gjerne har 2-3 ganger den nødvendige matekapasiteten, og automatikken tilpasser seg densiteten hos brenselet. Flis fra gråorskogen har ofte bedre brennverdi enn man forventer på grunn av at den alltid har innblanding av følgearter som selje, vier, bjørk, hegg og rogn. Gråor brenner med rein flamme, lite røyk og gnister. Under andre verdenskrig var gråor etterspurt som brensel i gassgeneratorer, som ble brukt til framdrift av biler i mangel av bensin.

Bjørk er nordpå det mest brukte brenselet til ovnsfyring. Det skyldes at det er det vanligste treet og at brennverdien er god. Bjørka innholder treoljer, sukker og tjære som danner belegg i pipa og kan føre til pipebrann. I flisfyringsanlegg bygger det seg opp et sot-aske belegg i brennkammer og varmeveksler (konveksjonsdel) og dette setter ned virkningsgraden på anlegget. Det sies at 1 mm sotbelegg nedsetter virkningsgraden med 10 % (Swebo pers. medd.). Belegget må ukentlig skrapes bort der man kommer til med verktøy.

Et flisfyrings anlegg i nord vil for det meste gå på bjørk fordi det bare er bjørk som finns i større mengder. Det betydelige sukkerinnholdet gjør at det kan utvinnes "bjørkesirup" av denne arten. Den brukes i kosthold, kosmetikk og i medisinsk forskning.

Furu er grei å flise. Inneholder en del oljer, (harpiks -forstadiet til tjære). Skadede trær og gamle røtter kan ha høg brennverdi på grunn av oppsamling av harpiks (tyri).

Gran er naturlig nok det mest brukte "villtvoksende" flisvirke i Skandinavia. Den har lav densitet, men er grei å flise. Inneholder en del oljer (kvae).

Densiteten varierer etter art, vokseforhold og hvor hen på treet. Det finnes tabeller som gir en pekepinn om forholdet mellom de forskjellige treslaga.

Tabellen viser rå/ tørr densitet og er hentet fra "Treteknisk handbok 1991". (I tabellen til venstre har rogn fått for høg verdi. Verdien gjelder en svensk underart som egentlig ikke skulle vært brukt i en norsk tabell). I enkelte tabeller er norsk rogn oppgitt til 520 kg/fm3. Gråor skiller seg ut med å ha best likevektsfuktighet og vil i praksis alltid være tørrere enn andre treslag og dermed litt bedre som brensel enn tallen gir inntrykk av. Forskjellige tabeller viser ofte ulike verdier fordi det er ulike måter å beregne verdiene på.

Densiteten sier bare halve sannheten om hvor mange kilovatt man får med seg i et lass flis. Det er flere parameter som teller inn. Fastmasse prosenten kan varier med fliskuttertype, treslag og om virke er rått, tørt eller frossent. Dersom gråor flises i en tverr-matet skivefliser (som kutter treterninger) og bjørka flises i en skråmatet (som skjærer krumme chips) blir det mindre forskjell på antall kW pr. m3 mellom gråor og bjørk. Det kommer av at det er mere luft (lavere fastmasseprosent) mellom chipsene i bjørka enn mellom terningene i gråora. 

                                  Densiteten forteller forholdet mellom luft/ plantevev i "hel ved". Etter flising kommer det på nytt masse luft inn mellom flisene. Da er det snakk om fastmasse prosent. Denne varierer med type fliser, virkets art, tørt eller rått og om virket er frossent. Gråor som er fliset på en tverrnatet skivefliser blir til terninger som faller tett sammen, mens bjørk som er fliset på en skråmatet skivefliser danner krumme chips som har mere luft mellom seg. Da vil en m3 gråorflis nærme seg bjørkeflisa i kW pr m3.

På det nederste bilde er flis fra gråor og bjørk blandet i siloen. Gråor flisa er mer homogen som små treterninger, mens bjørka som er fliset på en skråmatet skivefliser er mer som krumme chips.