HOME Sist
oppdatert 03 10 2010
Nordaflora logistikk
Ny egenutviklet teknologi tatt i bruk. Vil tørke flisa og hindre
danning av frostklumper
Ivar Heggelund 9153 Rotsund
Å tørke flisa slik at en får flere kilowatt ut av hver
kubikkmeter flis er alle fliskjeleieres våte drøm. Selv noen få
prosent tørrere flis gir store positive utslag i økonomien og en
sikrere drift av ovnene.
Å bygge ei flistørke er en tvilsom affære, både av hensyn til
økonomi og logistikk.
Derimot vil ei flistørke innebygget i skrapesiloen, og som
bruker ventilasjonsluften fra fyrrommet, ha store
logistikkmessige fordeler fordi det ikke krever ekstra transport
eller omlastninger av flisa. Av fordeler med denne løsninga kan blant
annet nevnes:
* Nyttiggjøring av store mengder gratis oppvarmet og tørr luft, som
ellers går tapt.
* Høgre virkningsgrad på anlegget fordi strålingstapet blir nyttet
til å redusere tap gjennom vanndampen i røykgassen.
* Ingen kostbar maskinleie med inn- og
utlastinger av ei tørke.
* Ingen ekstra transport til og fra tørka
* Flisa er hele tida i bevegelse slik at det ikke blir liggende
flis i ”dødsoner”
* Varmlufta forhindrer frostklumper i flisa vinterstid
* Nesten ingen ekstra strømutgifter i vinterhalvåret fordi vifta da
fungerer som ventilasjonsvifte.
* Silotørka fungerer som ei fullverdig flistørke
Anlegget ligger i et boligstrøk og
av hensynet til lydnivået begrensers effekten en kan ta ut av vifta.
Vifta som er brukt er ei radialvifte av mellomtrykks type, og
den er montert i et lydisolert kammer og med en etterfølgende
lyddemper. Inntil nå har vifta gått fast på ca 2,3 Kw, men kan
justeres opp til 4 Kw, når lydisoleringen er ferdig.
Ei vifte som skal trekke lufta ut fra flissiloen er ennå ikke
montert.
Etter hvert blir det også montert inn en innsugningslyddemper.
Termostater, en Plc og en frekvensomformer skal styre effekten
av vifta ved lavere utetemperaturer.
Virker dette?
Det blir tatt fuktighetsmålinger av flisa i det den blir tippet
i siloen. Disse blir sammenliknet med målinger av flisa som går
ut av siloen. Over et lengre tidsrom vil dette gi et pålitelig
bilde av virkningsgraden til tørka.
Flis inn til anlegget |
Tørking: Omløpstid 4 -
10 døgn |
Tørket flis til brenner |
Tørkeprøver
10 juli- 15 juli,
Langtidslagret virke av grantømmer.
Gjennomsnitt av 8 prøver.
Inn: 25,2 %
|
|
Tørkeprøver
10 juli- 15 juli,
Tatt fra flisskruen
Gjennomsnitt av 8 prøver.
Ut:
17,6 % |
Tørkeprøver,
15 juli- 21juli,
Nyhogd, syrefelt virke og virke fra
veikantrydding i 2009
Gjennomsnitt av 8 prøver.
Inn: 44,1 % |
Tørkeprøver
fra flisskruen i samme tidsrom
Gjennomsnitt av 8 prøver.
Ut: 31,6% |
Tørkeprøver,
august 2010, Inn:
38,5 % |
Tørkeprøver,
august 2010,
Ut: 27,6 % |
Tørkeprøver,
september 2010, Inn:
40,5 % |
Tørkeprøver, september2010,
Ut: 28,6 % |
|
|
|
|
|
Frostklumper i flisa |
Røyk fra vedovn i hus, ikke fra anlegget |
Luftkanaler i silo |
Luftkanaler i silo |
Fuktighetsmålinger
blir utført i tørkeskap. Med
elektronisk fuktighetsmåler viser denne hele tida tørrere
verdier. Et problem ved målingene er at lassene som blir tippet
i siloen av og til rauser rett i skruen der målingene blir tatt,
slik at det blir målt på mest utørket virke. Et annet problem er
at prøvene av og til blir stående flere døgn i tørkeskapet, uten
at jeg har undersøkt om dette innvirker på resultatet.
Kondens
vil ventelig skape problemer når
frosten setter inn og kan kanskje bli en utfordring.
|
HOME |
|
|
|
|
|
|