Kladd

Oppsummering av møter i logistikkgruppa vinteren 2008:

(+ noen observasjoner og tilføyelser som ikke har vært drøftet, (i kursiv)

 Generelt

Her i nord er det så vidt vites ikke i bruk noen annen framgangsmåte ved bruk av lauvtreflis enn å tørke og flise virket ved velta, for så å kjøre den rett i siloen.

(Tilføyelse 08):

Ved besøk i Dyrøy var det denne metoden som ble brukt, til tross for at de hadde et stort lager i samme bygning. Dette lagret ble ikke brukt til "tørking" , men ble da brukt til lagring av redskaper, lystbåter, møbler med mer. Det er trolig at lagret blir fylt opp en del om sommeren i syrefellings tida, da virket er på det tørreste. Ideen med dette lagret var at flisa skulle ”rotes” i med snøskuffe etter hvert som den gikk varm, og at varmen fra gjæringa så skulle tørke flisa. I følge all tilgjengelig litteratur som tileks. "boka fra Energigården" , går denne energien tapt og flisa blir helsefarlig på grunn av soppsporene.

På grunn av opplegget med flising direkte til fyringssentralen etter behov, kan en fliser vanskelig deles med noen andre utenfor nærområde, les Burfjord. Flisbehovet virker relativt lite så det er bare hensynet til diameteren på virket, (og driftsikkerhet) som taler for en stor flishugger.

Transportbehovet er relativt lite, men ”masete” så det ansees som at egentransport med traktor og henger er mest aktuelt. Dette fordi transport da alltid vil være tilgjengelig på kort varsel og en er ikke avhengig av andre aktører.

Det må kunne brukes transportutstyr som ellers er tilgjengelig i bygda som tilhenger med tipp, lastebil og konteinerbil.

Det kan imidlertid være nødvendig å leie inn konteiner biler ved henting fra Hamnnes og Oksfjorddalen ( 40 mkm), mer om dette senere.

 

Tilgang av virke

Virket er til stede i rikelig mengde, men erfaringer har vist at det er vanskelig å få tilgang til å hogge hos skogeiere flest.

 

Ny: I utgangspunktet var anlegget basert på lokalt tynningsvirke og manuell rydding, samt ikke salgbart virke som gråor og lignende. Under planleggingsprosessen har imidlertid prosjektet vokst til en størrelse som har et flisbehov som forutsetter innleie av hogstmaskiner. Det kan også fort skje at interessen for å levere virke avtar etter noen år, på grunn av at maskinene tar en stor del av fortjenesten. Det kan se ut som maskineierne ikke har noe å gå på her, økonomisk, da de fleste går konkurs eller innstiller drifta etter noen få år.

Av ca 10 hogstmaskiner som har startet opp i Troms fylke de siste 10 år er bare 2 fortsatt i drift?

Kvantumet som faller på hver enkelt skogeier i NTBE er ikke så avskrekkende stort, men bruk av hogstmaskiner fordrer store enkeltuttak ved hver flytting, og vil komplisere den årlige fordelinga. Trolig må tileks. en hogstmaskin fra Målselv hogge hele årsbehovet til NTBE for å forsvare utgiftene med flyttinga, ca 40 000 kr? Det blir en utfordring å slå sammen mange små spredte uttak til en stor nok drift for entreprenøren. Løsningen er kanskje å gjøre hele uttaket i Statens skoger (eventuelt sammen med Allskog) og sette av en viss andel tileks. 500 m3 som småskala hogst til eierne i NTBE.

 

Bruk av lokale entreprenører.

Disse har den fordelen at de alltid er til stede og muligens kan ta lokale små drifter. I øyeblikket er det 2 lassbærere, 1 operativ -, + en ureparert hogstmaskin tilgjengelig i Nordreisa kommune. Disse er allerede delvis disponert og de er ustabile driftsmessig, så en avtale kan bare vurderes i det øyeblikket det blir aktuelt.

 

Det blir erfaringsmessig misnøye både med rotprisen til skogeier, samt med skader etter hogstmaskiner. Slike skader blir av og til avisstoff, som tilfellet var i Skibotn.

Ved kjøp av virke fra skogeiere som ikke er medlemmer i selskapet NTBE bør dette forhandles fram gjennom Allskog. Allskog har større erfaring, troverdighet og autoritet til å takle dette. Andelen de beregner seg for jobben ligger i underkant av 10% ?

 

Mottak av småleveranser fra hageeiere, vegkanter og jordbruk.

Det må legges tilrette for at alle som har noe virke å bidra med får levert dette. De aller minste leveransene, under 20m3, kan kanskje samles på Galsomelen eller ved et eventuelt lager.

 

 Lagring

Virket lagres fortrinnsvis ved bilveg, slik at det er tilgjengelig også i snøbrøytesesongen. Det flises så for direkte kjøring til fyringssentralen. Der det ligger til rette for å hente flisa med traktor, og skogeier besørger brøyting, er det tilstrekkelig med traktorvei.

  • Kriselager kan være i form av et stokkelager nær Storslett, og det må da skaffes en lagringsplass for virke.  Dette kan eventuelt kjøpes inn fra Allskog. Det vil imidlertid ikke gjøre noen stor forskjell fra en eventuell reserve av stokker lagret hos lokale leverandører dersom de har kapasitet til det.
  • Kriselager i form av et mindre lager av bartreflis er ikke ferdig utredet, men virker i første omgang som lite lønnsomt. Det er likefullt en klar fordel med en slik ekstra sikkerhet i bakhand. Dersom det skulle dukke opp et godt tilbud om leie av en billig plansilo nær Storslett bør dette vurderes. Bygging av et mindre lager for bartreflis må også vurderes på sikt. Prisene på lagerbygg virker overkommelige. Det gjenstår å se hvilken tilgang vi får til bartrevirke.
  • Bygging av egen garasje/ lager på Storslett? En garasje er opplagt en høvelig ting å ha og den bør da være så stor at det er plass til et reservelager av flis. Problemet blir kanskje å få tørket flisa tilstrekkelig (22%) før den blir tatt inn. Ellers må den skiftes ut etter noen uker på grunn av gjæring og helsemessige hensyn.

 

Oppgjør for virke

Selskapet må fra starten av opprette en bankkreditt for å forskuddsbetale virket når det er levert ved bilveg.

Tilføyelse mars 09:

Det må tas kontakt med Allskog BA eller Energiflis A/S med tanke på et samarbeid for å få tilgang til kompetanse og likviditet.

 

 Bygging av flistørke?   

Kunstig tørking av flis er ikke vanlig, men ei slik tørke var demonstrert på ENERGIGÅRDEN. Ulempen er omlastinga som er kostnads- og tidkrevende.

Vi har filosofert litt rundt å tørke flis i konteinere med lufttilførsel i botn,  eller det samme i en tilhengere. Forslag til et prosjekt med utprøving av tørke i lager og tilhenger er utarbeidet og lagt ut her.    

 

 Må utredes videre ?: Hva kan vi betale i leie for lager i en nedlagt plansilo eller lign? Et tilbud er diskutert!

 

 Metoder som kan brukes for å senke fuktigheta i virke – prisjustering etter fuktighet / transportavstand

 

Å oppnå en jevn kvalitet og lav fuktighet i virket blir en stor utfordring.

Følgende metoder må i størst mulig grad foretrekkes for å oppnå en lavest mulig fuktigheten i virke:

  • Syrefelling i perioden juni – 10. august med oppranking etter noen uker.
  • Flising av topper og kvist må i størst mulig grad foregå i den ”snøfrie” fyringssesongen, stranger spares til vinterbruk. Dette er fordi det er lettere å ”banke” snøen av stokker enn av kvist.
  • Virke som ikke er syrefelt må lagres ”riktig” oppranket på strø (over marka), på en vindfull plass i tilstrekkelig lang tid ,…ca ett år? Rotendene skal vende mot sola.
  • Vi må utvikle, eller bli enig om målemetoder og prisjustering -systemer for å belønne tørt virke. Her kan brukes fuktighetsmåler eller veiing og tørking i mikrobølgeovn. Energiinnholdet kan beregnes etter "brenselflyttabellen".
  • Det må justeres i pris i forhold til treslag. Bjørk kan ha 10% innblanding av andre treslag. Rogn regnes som bjørk. Or (older) beregnes som = Bjørkepris x 1900/ 2650.
  • Sortering i stamme og topp, etter tørking. Der older eller småbjørk skal kjøres fram med bruk av tømmerhenger er det i alle fall nødvendig å dele stammen i to på grunn av lengda. Stammen bør da reserveres til vinterbruk, og topp/kvister for å brukes før snøen kommer.
  • Det må kompenseres for transport kostnader fra eks. Hamnnes, Rotsundelv, Reisadalen og Oksfjord.

 

(Tilføyelse): Forsøk med tildekking av velter utføres på Bardufoss og en del foreløpig resultater av fuktighetsinnholdet er tilgjengeligt.

 

Må utredes videre ?: Transportkostnader med traktorkjøring/ konteinerbil/ konteinerleie.

 

Valg av flishugger og transportutstyr

Flishugger og tilhenger ca 20 m3 kjøpes inn av selskapet og det beregnes leie for utstyret, fortrinnsvis pr m3 flis. Ett par - tre operatører, Oksfjord, Storslett, Rotsund,  har tilgang til å bruke utstyret.

(Tillføyelse 09): Ved splittelse av selskapet i en varmesentraldel og en flisleverandørdel må det andre løsninger til, dette er ikke diskutert.

 

Alternativ 1, lavprisalternativ

 

Farmi  CH 260 EL inklusiv kran                                                                  288  000

Div. utstyr fliser….                                                                                        30  000

                                                                                               

Vecmann 12 tilhenger med brems (40 km/t)                                                64  000

Kornkarmer, 2 sett (23 m3)                                                                            22  000

Eventuelt selvbygd tak av takplater …                                                          10  000

Frakt….. ?.                                                                                                     20  000

Til sammen eks MVA……………………..                                                 434  000

 

 

Fordeler med dette alternativet:

  • Lav pris
  • Kapasitet (10 – 40 m3/time) og soliditet er tilstrekkelig
  • Flishuggeren krever liten traktorkraft (under  80 - 00 hk)
  • Pakken er komplett for å starte produksjon og transport av flis med eksisterende traktorer
  • Maskinene kan leveres av lokal forhandler
  • Fliseren kan også produsere flis til strø

 

Bakdeler:

  • Fliseren tar maks 26 Ø stokkediameter, slik at innkjøpt virke i form av stranger i mange tilfeller må diameter - sorteres før det kan flises. Det samme gjelder storvoks selje og older av lokalt virke.

 

Må utredes videre ?:  Selvbygging av toppkarmer med tak for å spare ett sett kornkarmer og øke kubikkinnholdet. 23m3 flis vil veie ca 7 tonn?

.

Alternativ 2, stor traktordrevet flishogger (Dette alternativ er ikke ferdig diskutert og priset)

 

Farmi CH 380                                                                                               330 000

Div utstyr fliser                                                                                              30 000

Kranfeste                                                                                                        15 000

Kran (ikke bestemt modell) …. Ca ……………….                                      85 000

Samme taktorhenger som ovenfor                                                                115 000

Til sammen eks MVA…..                                                                             575 000                                                                                

Fordeler med dette alternativet:

  • Klarer alle dimensjoner virke
  • Stor kapasitet
  • Lokal forhandler

 

Bakdeler:

  • Krav til traktorstørrelse (140 hk) er et problem

 

Aternativ 3, motorisert flishugger (ikke ferdig utredet)

 

Pris fra ca 800 000 + transport utstyr,   Laimet fra ca 500 000

Priser se webside

 

Vermeer!!!!

Slepbar amerikansk trommelflishugger med egen dieselmotor.

Står fram som det kanskje beste alternativet. Lav pris på grunn av valutakursen?

Pris ca ..  med samme henger og kran som ovenfor                                     695 000 eks MVA

Tillegg i pris for 3-punkt montert kran                                                          25 000   sum.        720 000

 Fordeler med dette alternativet:

  • Klarer alle dimensjoner
  • Egen motor og derfor uavhengig av traktorstørrelse.

 

Bakdeler:

  • Kan ikke brukes til strøflis
  • Ikke bra utforming med hensyn til bruk av kran. Med denne huggeren kan det være mest hensiktsmessig å ha en trepunktsoppheng- montert kran på en ekstra traktor. Dette er trolig en god løsning.
  • Usikkert om innmatingsvalsene er egnet for bruk med kran.

 

(Tilføyelse): Det har funnet sted en stor prisstigning i 2008/2009.

 

 Må utredes videre ?:

Hvordan skal lang transportveg handteres prismessig – utjevning av transportkostnader

 

Bør innhentes: Tariffer for makinarbeid, flising, transport m. m

 

Konklusjon:

Utstyr: Det kjøpes en Vermeer flishugger, en tilhenger feks. Wecmann 12 med karmer til 20 m3, og en 3-p montert kran pris til sammen ca 720 000,- ?

Virke: Virket skal opprankes ved brøytet bil/traktoveg etter tidligere nevnte framgangsmåte. Det flises på stedet og kjøres i traktorhenger til silo.

Stammer reserveres for vinterbruk. Eventuelt småvirke, topper og kvister brukes i den snøfrie perioden av året. Hos skogeiere som ikke er medeiere i NTBE organiserer hogsten gjennom Allskog.

Bygging av garage/lager utredes videre.

Oppgjør for levert virke:  Virket betales når det er levert ved veg.

Pris:  Kubikkprisen justeres etter fuktighet og treslag. Det betales et frakttillskudd pr kjørt km.

 

(Tilføyelse 09):

Adkomst til silo med transportutstyret:

Siloene må kunne fylles fra vanlig tipphenger/bil

Ved haugen ved Sonjatun må det støpes en armert betongstøttemur mot rampa, uavhengig om det velges en løsning med konteinersilo/ fyrrom eller ikke. I en plasstøpt silo/fyr utgjør dette vegg og botn. Denne muren må dimensjoneres kraftigere ved bruk en konteinersilo, da en da ikke får like gode avstivende tverrvegger. Det må i tillegg støpes en fundamentplate som konteinerne kan stå på. Dette gjør at det neppe er store økonomiske besparelser å hente ved bruk av konteinere til fyrrom og silo.

Det vil derimot arbeidsmessig være rasjonelt å få anlegget ferdigbygget i 2 konteinere, fordi det reduserer bygge- og monteringsarbeidet.

 

En silo på flat mark bør senkes ned til grunnvannspeilet (om våren) og det må bygges en oppkjøringsrampe for bil/traktor med pene, beplantede skråsider.