Her vises forskjellen mellom anlegg som er beregnet på skogsflis (25-45% fukt) og anlegg beregnet på høvleri- spon/ pellets (10-25 % fukt) fra (2008)

Nedenfor har jeg til venstre vist utrustning og bygningen for et 1 mW anlegg for skogsflis, fra Sälen i Sverige, og til høyre et 1 mW anlegg for spon/ pellets, fra Nord-Norge. Jeg var på besøk og besiktiget anlegget i Sälen fordi det var planen å bygge et tilsvarende i Nord-Norge, i en kommune der det kun var tilgang på skogsflis.
Anlegget i Sälen kjente jeg på en måte fra før, fordi det figurerte i annonsen for et svensk firma. Denne reklamen lå på nettet, og jeg studerte den ofte over flere år. Både bygning og kjele er naturlig nok en del større på et skogsflisanlegg. Det finnes et utall forskjellige typer og kombinasjoner av brennere og kjeler. Disse 2 nedenfor er valgt ut fordi det var de som var aktuelle sommeren 2009 da det skulle gjøres valg av anlegg.

FOR SKOGSFLIS, 25- 50% FUKT FOR SNEKKERIFLIS, SPON, BRIKETTER OG PELLETS, TIL 25 % FUKT
  Beregnet på skogsflis
TRAPPERIST OG MOTOR
Anlegg egnet for skogsflis 1000 kW

Anlegget som på 2000 tallet figurerte i fimaets brosjyrer lå i sentrum av Sälen, et tettsted i ei fjellbygd i søndre Sverige. (Startpunkt for Wasaloppet!).

Det varmer opp et kommunehus, skole, idrettsanlegg, bolighus og butikker. Jeg besiktiget annlegget med tanke på å bygge et tilsvarende i Norge. Det ble avslått av kommunen på grunn av "for høy raftehøgde"

 http://swebo.com/uploads/media/instex_fjarrvarmecentral_05.pdf
Beregnet på fortørket flis og spon
FLAT RIST (Flatbed)
1000 kW anlegg (120% belastning)
Anlegget på bildet er levert prefabrikkert som 2 konteinere med saltak som settes sammen. Kjelen er toppfeid, men takhøyden er ikke stor nok til at ramma med sotnings fjærene kan løftes ut. Den med- følgende sotningsbørsten kan da  ikke brukes. Takhøyden er naturlig nok tilpasset biltransport gjennom tunneler og  under bruer.
 
Den klassiske, ultimate brenneren har vannkjølt bevegelig trapperist og er derfor utstyrt med motor eller hydraulikk som bevegerr rista. Den har forandra seg lite de siste 40 åra og er litt kostbar å bygge. Den brukes mest i store anlegg og er ikke avbildet her.

Biojet T er en litt forenklet utgave som har fast trapperist, men utstyrt med motoriserte skraper som med behov settes i bevegelse. Skrapene renser rista og transportere bort aska, samtidig som det kommer mer luft ned i glomørja når trappa "snur på flisa". Det gjør at forbrenningshastigheta øker og det er mulig å ta ut mer effekt pr. tidsenhet under fyring med rå skogsflis.
For å gi 1000kW kreves 2 slike brennere som på bildet.

I stedet for vannkjølt rist har brenneren en  vannkjølt mantel rundt brennkammeret og en termostatstyrt elektrisk pumpe som regulerer temperaturen til under 1000 C, slik at aska ikke smelter.
 
Den moderne, enkle, billiggjorte utgaven av brennere er en såkalt flatrist brenner uten noen bevegelige deler. Den funker fint på tørre brensel som pellets og høvelspon fra trevarefabrikker. For å gi 1 mW kreves 2 slike brennere.

Ved rå flis og høg belastning rekker ikke flisa å brenne skikkelig ut før den blir skjøvet ned i askeskruen. Det kan også danne seg lag med med forkullet flis halvhøgt i brenneren slik at flisa nedunder det forkullede laget går uforbrent ned i askeskruen. Det skjedde noen ganger i 2010 da flisfuktigheta var ca 38 %.
I stedet for vannkjølt rist har brenneren en  vannkjølt mantel rundt brennkammeret og en termostatstyrt elektrisk pumpe som regulerer temperaturen til under 1000 C, slik at aska ikke smelter.
Skjematisk tegning av brenner


Ved bruk av skogsflis blir askemengdene store. For at det skal være rasjonelt og feie har den kun en stor askeluke. Resten av aska skyver skrapene ned til askesokkelen.

Det finnes også anlegg med en mer plasskrevende "passiv" trapperist, uten bevegelse. Rista er da svært lang og bratt og står mer inne i selve kjelen.

Mange av brennerne på markedet er mer innebygd i selve kjelen enn de 2 som er vist her. I en "utenpå brenner" har en god kontroll med temperaturen i brennkammeret.
Skjematisk tegning av brenner

Spon og pellets avgir lite aske så det er ikke så stort problem å sote denne med 4 små sotluker.

Ved bruk av skogsflis i denne brenneren må derimot de 4 lukene gjerne feies hver 7-14 dag. 

Man må anta at denne brenneren er billigere i vedlikehold på grunn av ingen bevegelige deler.

Anlegget i Sälen. 1000 kW kjele med askesokkel og 2 brennere, med trapperist og motoriserte skraper. Krever større takhøyde (3,3 m) enn det som er mulig å frakte som ferdigbygd på en trailer.
Ved et plassbygget fyrhus vil det være takhøyde nok til å montere varmeveksler på røykrøret. Fra veksleren kan det tas ut varmluft til tørka i flissiloen. Også ventilasjons luften fra fyrrommet går inn under flisa i siloen.

Dette anlegget leverer 1000kW ved akseptabel røykgasstemperatur, (under 170C). I gamle dager ble 130-150 C regnet som fin temperatur for energisalg.

At kunden sender massevis og kaldest mulig vann til kjelen er avgjørende for å holde røykgasstemperaturen lav slik at drifta skal være lønnsom. Kunder med mye golvvarme er bra kunder.





Flere bilder fra det besøkte anlegget i Sälen
Den lave takhøyda i et biltransportert pre-fabrikkert anlegg gjør at det ikke er plass til å montere varmeveksler på røykrøret. Da blir ventilasjonsluften fra fyrrommet det eneste varmluft tilskuddet til flissiloen.

Kan dette anlegget levere 1000 kW ved bruk av skogsflis?
Muligens, men ikke med akseptabel røykgass temperatur for energisalg. Det må da være toppen 25% fukt i flisa. Tapene ville vært store både opp pipa og ut med askeskruen.
Det er det som gjør forskjellen i forhold til anlegget til venstre.

Dessuten måtte kundene da sende ca 30 000 liter vann/ time med 50 grader C (30 C diff. temp) til sentralen. De klarte maks halvparten på det beste.
400 kW kjele
Med 2 slike kjeler og 120% belastning! (høgre røykgasstemperatur) lover leverandøren at anlegget skal gi 1000 kW.
På denne kjelen uten sokkel kommer brenneren så nært golvet at det ikke er plass til brenner med motor (skogsflisbrenneren til venstre).

En ulempe med prefabrikkerte fyrhus er at det blir trangt å utføre daglig skjøtsel og eventuelle reparasjoner.
 
Askesokkel  Askesokkel blir levert som eget tilleggsutstyr til panner uten bunn.
Det brukes til skogsflis anlegg fordi disse avgir mye aske.
Det minker varmetapet og letter rengjøringa.
Med brensel tørrere enn 20 % fukt, slik som pellets, høvelspon o.l. ville dette anlegget fungere fint inntil nominell effekt som er 800 kW er nådd.

I våre naboland er tilgangen på slik flis og spon fra sag og høvlerier god.
Ved bruk av plast kulvert (tåler maks 85 C) vil temperaturen inn til kundene være fra 78-83 C med noen hundre meters rør.
Her er byggningen fra skogsflis anlegget i Sälen tegnet om for å bygges i Nord-Norge. Fyrhuset er senket ned i jorda på grunn av kommunens innsigelser mot raftehøyden (4 m).
Nedsenket ville det likevel blitt takhøyde nok til alle medfølgende og tenkte installasjoner.

Med dette anlegget og lokal skogsflis skulle forholdene for lønnsom drift være oppfylt ca 50 %.

De neste 50% beror på at kundene vil retunerer nok kaldt returvann som kan varmes opp. Med 25 C diff. temp trengs det ca 35000 liter/ time for å levere 1000kW
  Plassert i et område med bare tilgang til skogsflis er dette anlegget et dårlig valg. Med dagens teknologi vil flisa uansett brenne, men den store lufthastigheta som da trengs vil dra for mye aske inn i konveksjons delen og mye glovarm uutglødet aske går ut med askeskruen.

I våre naboland er dette den mest tallrike typen fordi den brukes i tilknytning til trebearbeiding bedrifter. De kan da fyre med "gratis" spon som blåses rett inn i siloen fra maskinene og løser samtidig avfallsproblem.
Bilder fra anlegget i Sälen. 2 brennere med motoriserte skraper, 1000kW kjele og stor silo